Heltinnen i denne historien heter Momo. Hun er en liten, fattig pike som lever av å utveksle tjenester med andre. Hennes eventyrlige hjelpere er en skilpadde, en gammel gatefeier og en fantast som er selvbestaltet turistfører. Skurkene er den tallrike skaren av grå herrer fra Tidssparekassen. Det er de som har stjålet skatten fra menneskene. Og skatten er tiden.
Momo er et eventyr om tiden og om den følelseskalde og avstumpede livsstilen i samfunnet vårt. Mange av oss lever som barbereren Fusi, og ergrer oss over at vi ikke har tid til å leve. Men Fusi får besøk av en mystisk, gråkledd herre som tilbyr ham en konto i Tidssparekassen. Ved systematisk sparing av tid kan Fusi om noen år heve den dobbelte mengden tid. Svimmel og ør av fremtidsmulighetene begynner Fusi å spare. All unyttig tid skjæres vekk: Han selger undulaten, sender moren på pleiehjem og gjør det slutt med kjæresten.
I Momo utnytter Michael Ende elegant eventyrets muligheter til å skildre et samfunn med akkordarbeid, tidsstudier og time-managere - fullstendig styrt av den endimensjonale forestillingen at tid er penger.
