Når man er en strihåret, liten barnehjemsgutt som ingen vil ha, da kan man like gjerne være død, syns Rasmus. Men så får han en idé: Han kan jo rømme fra barnehjemmet, reise ut i verden og finne noen som vil ha ham. Når de ikke har noen annen de kan velge seg, ja, så må de bare ta meg, tror Rasmus.
Nå går det ikke akkurat slik Rasmus hadde tenkt - men det viser seg at det går ganske bra likevel. Det hender jo så mangt når man går på loffen...
