Pannekakerøre er den første boken som ble skrevet om gubben og katten.
Det ble sagt at Pettersen var litt rar. Folk sier så mye. Man vet ikke hva man skal tro. Visst var han litt glemsk og distré, den gode Pettersen. Helt som andre var han jo ikke, der han gikk alene og snakket med katten. Og det hadde vel ikke vært så farlig, om det ikke var for det Gustavsen fortalte. Det om Pettersens pannekakerøre. Og at han hadde klatret over taket da han skulle til butikken. Og at han hadde knyttet en gardin i halen på katten. Det hadde jo Gustavsen selv sett, så det var sikkert sant. Gjør man sånt, da må man jo være litt rar, eller hva?
